hits

Nypoerert og sengeliggende

Det har skjedd spass mye det siste halvret at bloggen har blitt neglisjert - igjen
Jeg fr vel anse meg selv som en periodeblogger, tror jeg,
for holde en konstant "flow" har jeg ikke vrt flink til de siste rene. 
Men, men. 
N er jeg jo p igjen, og kanskje jeg kan f litt tid til bloggen n fremover,
da jeg pent m holde meg ganske s i ro en periode!: 

Tirsdag 5.september 2017
troppet jeg nemlig opp p Kvinneklinikken p Haukeland sykehus kl.0700 for operasjon! 
"Total Hysterektomi", som det heter s pent - alts fjerne livmoren. 
N har jeg ventet og ventet og ventet p denne operasjonen,
og nr det n var gtt 10 mneder, s fikk jeg det ENDELIG igjennom! 
Grunnen til at de skal fjernes er flere: 
Uregelmessig menstruasjon... 
Kraftige bldninger...
Oftere menstruasjon enn normalt.... 
Lengre menstruasjon enn normalt...
Mye smerter.... 
Urinveisinfeksjon nesten hver gang etter endt menstruasjon... 
Og bare dette:
Mensen 13(!) ganger i ret i stedet for 12... 
Og bldninger 10-11 dager hver gang... 
Det blir mellom 135-145 dager med menstruasjon pr. r! 
ORKER IKKE!!!! 

S N skal livskvaliteten bli en HELT annen! 
Som jeg sier: 
Produksjonen er nedlagt p 15. ret (yngstemann er 14),
og produksjonslokalet str bare der og forsurer miljet (mitt liv):
Det er p tide rive bygget! 

2 timer p bordet, og 3 1/2 time p oppvkning - og alt gikk som det skulle! 
Rock on! :D Nypoerert og vken: 


Men det tilsier jo n at jeg i ukene som kommer fr god tid til oppdatere meg p hva
bloggerene jeg flger har fordrevet tiden med siden sist, og jeg har ogs god tid til  
skriver her i bloggen selv. :) 
Gleder meg til det! 

Men over til operasjon: 

Det var faktisk en ganske s "spennende" opplevelse... 
Ja, ja, ja - jeg vet jeg er litt "unormal" p det omrdet, og nervs finnes jeg jo ikke. 
Jeg er mer nysgjerrig, og ser p det hele som nettopp; spennende.... 
Andre mennesker skal alts INN i kroppen min og fjerne et organ.... 
Fascinerende, egentlig! 

Det hele startet alts kl.0700 p laboratoriet. En ny blodprve skulle tas. 
Deretter bar det strake veien opp p avdelingen, hvor jeg ble sittende og vente
en liten time p f tildelt sengen jeg skulle tilbringe det neste dgnet i. 
Trtt som en dupp var jeg jo ogs, s jeg gledet meg stort til f denne sengen,
og kunne SOVE mens jeg ventet p tur til operasjon. 
Og god tid hadde jeg;
Jeg var satt opp til operasjon rundt kl.12:00, s hadde regnet med MYE venting. 

En sykepleier kom hastende bortover gangen mot meg, presenterte seg, og beklaget s mye: 
Den sykepleieren som skulle vise meg rommet mtte lpe,
for det hadde kommet inn en "H" (yeblikkelig hjelp). 
Vi kom inn p et firmannsrom, hvor ene sengen var okkupert. 
Jeg fikk seng ved vinduet, og tildelt disse vidunderlige sykehusskjortene med knapper i ryggen,
og en beskjed om skifte. 
Min egen truse kunne jeg beholde p til jeg fikk beskjed om annet. 

Jeg ble etterlatt alene. Skiftet og krp under dynen.... 
Zzzzzzzzzzz...........!

"Monica? .... Monica!....!" 
Rsket ut av svnen, snur p hodet og ser inn i ansiktet p sykepleieren
som hadde vrt p H og hun har med seg en student. 
Hun smiler stort: "N er det p tide barbere deg. Har du ftt en av disse?"
Hun str der og vifter med en av disse forferdelige
netting-giga-elastiske-trusene de har p sykehus. 
sj, tenkte jeg... N skal alts sykepleieren fjerne de hr jeg har blitt plagt spare
mellom bena  i 14 dager fr operasjonen...
Og i tillegg skal jeg alts g med disse forferdelige trusene.... 

Studenten presenterer seg,
og jeg blir frt ut i gangen og inn p et underskelsesrom og plassert p en benk. 
Mens jeg ligger der og sykepleieren begynner barbere,
har jeg store problemer med skjule en latter som kommer snikende. 
Det hele blir litt komisk....! 
Studenten aner liksom ikke hvor hun skal se, eller hvor hun skal gjre av seg,
sykepleieren er intenst opptatt av mitt kjnn der hun styrer rundt med barbering,
og jeg - som ligger der og betrakter det hele m virkelig ta meg sammen for ikke le! :D 
Lsningen ble begynne sprre studenten om hennes utdannelse
og hvor langt hun var kommet i lpet og i det hele tatt. 
Det ble litt moro ut av det, og hele stemningen lste seg opp. 

Ferdig! 

Og klar til ta p ...... trusene ..... 
Jeg ser p dem.... Skeptisk.... 
Bretter dem ut... Enda mer skeptisk.... 
Ser p dem: "Oh, dette er noen fantastiske truser, alts! Tror jeg m ut og handle!". 
Det bare ramler ut av meg, og latterbrlet fra de to andre er et faktum. 
Jeg fr dem da p.... Og de rekker meg jo sren oppunder armene. Helt fullstendig umulig, alts! 

(Bildet lnt fra Google)

S bar det inn p rommet igjen, hvor jeg atter krp under dynen. 
Hadde jo omtrent 2 1/2 time igjen til klokken var 1200, s goood tid! 
Zzzzzzzzz.......!

"Monica?"
Jeg spretter opp. Skvatt som ville sren! 
"De er klare for deg n." 
Klokken var ikke mer enn 09:55! YES! Slipper vente! 

P med noen forferdelige operasjonssokker som mer eller mindre er noen bl gigaposer
i stoff som de trr p bena dine og helt opp p lret. 
S fikk jeg beskjed om legge meg ned, og vips, s blir jeg kjrt av sted. 
P veien fikk jeg ogs trdd p meg en operasjonshette. Ingen hr som skal komme p ville veier!

S n var det alts komplett: 
Nettingtruse, sykehusskjorte, operasjonssokker, operasjonshette, nybarbert nedentil,
og i tillegg det mest bisarre: 
Ligge i en seng og bli trillet rundt, nr man ikke er syk i det hele tatt! 
Greit nok etter operasjonen, men fr?? 

Vi var ikke fr kommet ned og ut av heisen da ikke mindre enn 4 operasjonssykepleiere
"overfalt" meg med hilsener, fikk meg over p operasjonsbordet,
og trillet meg av grde til operasjonssalen, som i bunn og grunn er akkurat som man ser p film: 
Lamper i taket og instrumenter alle steder. 

(Bildet lnt fra Google)

Her ble jeg informert om at de 4 operasjonssykepleiere skulle klargjre meg for operasjonen,
og de unnskyldte seg fr de gikk i gang over at de kanskje var litt "voldsomme" i sitt arbeid:
Deres jobb var vel kanskje ikke vre hflig, men vre effektiv ;) 
Og jeg var jo mitt sedvanlige nysgjerrige selv:
Ville f mer meg ALT, noe som er UMULIG nr 4 stk. jobber i alle ender av deg ;) 
En sykepleier tok blodtrykket p venstre arm, mens en annen satt slanger i hyre. 
Samtidig holdt to andre p nede ved bena for f p "gynekologbyler" p bordet,
og tilpasse dem til mine ben. 
Disse bylene var polstret og varme - nettopp fordi jeg ikke kan regulere temperatur i narkose ;) 
Like etter var det en til som satte forskjellige pads p brystet mitt,
og ledninger ble festet der ogs,
mens en annen gjorde klar oksygenmasken og holdt den like over ansiktet mitt. 
Hele tiden prvde de forklare hva de drev p med,
men det gikk s fort at man fikk bare med seg halvparten. 
Siste beskjed jeg fikk var at de n ga meg et bedvende middel intravenst,
og at jeg kom til bli svimmel.. 
Og DET skal jeg love at jeg ble! 
ynene gikk i kryss,
og det siste jeg s fr jeg lukket dem var klokken p veggen fremfor meg som viste 10:15....

..........


(Bilder lnt fra Google - og redigert sammen)

..........


"Monica? Monica? Monica? Monica? Monica? Monica?"

.....Det var da jvlig til mas....!
"Monica? Er du med oss? Monica? Monica?"
....hhh, slutt med det maset! Jeg orker ikke....!
Jeg tvinger ynene halvveis opp og svarer et eller annet i rske. 
ynene vil bare ikke lystre i det hele tatt, og de er umulig holde pen. 
Jeg gir uttrykk for det, og det er helt greit. Bare jeg hrer hva som blir sagt,
s spiller det ingen rolle. 
Jeg klarer tvinge ynene spass opp at jeg fr med meg klokken som henger
p veggen like bortenfor meg, og den viser rundt 12:00. 
Jeg fryser... Og jeg fryser noe s til de grader!
Og det er sinnsykt vondt! 

Et oppvarmet teppe blir lagt over meg under dynen, men jeg fryser fortsatt. 
Hele kroppen dirrer ukontrollert, og jo mer den dirrer jo vondere blir det. 
Jeg fr enda et oppvarmet teppe, og jeg fr en slange satt inn i lret hvor morfinen blir satt direkte.
Slangen blir sittende, s jeg kan f pfyll igjennom den. 
Jeg spr om jeg kan legge meg p siden, og fr klarsignal til det. 
Men det er umulig. Jeg har ikke fr begynt p bevegelsen fr smerten setter inn. 
Nope! Det gr ikke! 
Over p rygg igjen, og der blir jeg liggende. 
Med yner som IKKE vil pne seg, hutrer og fryser og venter p at morfinen
skal gjre sitt inntog. 

Jeg fr blodfortynnende, og kvalmenedsettende, og i det morfinen kicker inn dser jeg bort. 
Omtrent hvert kvarter kommer en sykepleier bort og ser til meg. 
Passer p at jeg vkner fra narkosen som jeg skal. Kommer med vann. 
Passer p temperatur og smerter. 
Det tar nesten to timer fr jeg er spass vken at jeg klarer holde ynene pen litt. 
Og enda en time tar det fr jeg fler meg vken. 

P denne tiden er det heller ikke vondt lenger, og ikke fryser jeg. 
Jeg blir hentet av sykepleier en halv time etter det igjen,
og kjrt opp p avdelingen igjen, og inn p rommet mitt og plassen ved vinduet. 


Vken og fin! :D 

Et par minutter etter at jeg er kommet inn p rommet, s dukker min kjre opp. 
Han kom direkte fra jobb og p sykehuset, og han ble sittende der en god stund.
Jeg ble superglad for se ham, og humret var virkelig p topp!
Jeg fikk noe mat, og min kjre spiste opp restene som jeg ikke orket. 
Da han hadde vrt der omtrent en times tid, synes jeg virkelig det var p tide prve bena! 
Det fr jeg jo ikke lov til uten sykepleier tilstede, s jeg ringte p henne, og mens jeg ventet
karet jeg meg forsiktig opp i sittende stilling. AU, alts! 
Men opp SKULLE jeg....: 
Kriteriet for f ut det hersens kateteret fra urinrret er jo nettopp at man kan komme seg 
p toalettet selv, s jo fr jo bedre! Jeg har INGEN behov for ha urinpose hengende p siden
av sengen lenger enn hyst ndvendig ;) 

Som sagt s gjort: 
Sykepleier kom inn, jeg kom meg p bena, dustekateteret ble fjernet, og jeg var sre happy! 
Fikk beskjed at dersom ikke systemet var i gang innen en to-tre timer, s mtte jeg gi beskjed. 

S ville jeg G. 
Megasneglegange sammen med min kjre en pitteliten runde gangene p sykehuset, 
og det slet meg s ut at det var p tide legge seg flat igjen. 
Min kjre gikk, og jeg fikk sovet litt. 
Var oppe og spiste kvelds i kantinen og det gikk fint. 
Hadde meg en tur til i gangene senere p kvelden/natten. 
Hadde problemer med sove om natten der, for smertene tiltok. 
Fikk smertestillende som egentlig ikke fungerte s bra, men fant ut at jeg var
spass rastls at smertene skulle f holde meg til sengen. ;) 
Om de hadde blitt dempet for mye, er jeg redd jeg muligvis hadde beveget meg mye
mer enn sunt var, og er det noe jeg VIRKELIG ikke skal, 
s er det "klusse" med rekonvalesensen, alts! 
S smertene hadde sin misjon; Jeg l for det meste i ro ;) 

Morgenen etter fikk jeg pfyll av morfin i lret, og noen andre smertestillende. 
Legen var p visitt og alt var klart for at jeg kunne reise hjem! 
 
Turen hjem var jeg virkelig spent p... 
Min kjre kom og hentet meg, og vi har nesten 1 time kjre hjem,
pluss at vi mtte innom apoteket p veien og hente ut en resept, 
og de to tingene tilsa at jeg var skikkelig drlig hele onsdagen etter hjemkomsten... 
L flat i sengen og synes synd p meg selv.
Kvalm og jvlig, vondt og ubehagelig og totalt utslitt! 

Men s er jo dag nr.2 alltid den verste
s i dagene som har gtt siden det, har jeg bare blitt bedre og bedre. :) 
Srene gror som de skal, smertene avtar gradvis, og min trtthet avtar ogs gradvis. 


4 sm arr fr jeg etter operasjonen - og inntil videre har jeg parkert i sengen med 
PC, bker, helklesaker, vann - og ikke minst: Rykeplaster! :D 

Jeg skal holde meg i ro i 2 uker, s trtt kan jeg gjerne vre! 
Det blir enklere da ;)
Jo, jeg skal bevege meg. Opp og tusle litt i huset, bevege litt armer og ben,
men ikke stort mer enn det de frste uker.

Etter 6 uker kan jeg begynne og trene - og bre tungt som vanlig... 
Etter 8 uker kan jeg ha sex igjen - og den blir vel den verste holde ut ;) 
Og de regner vel alt for skikkelig p plass etter 3 mneder. 

Med andre ord: Jeg er HELT helet 1 desember! 
S n venter jeg p julemneden med glede! ;) 

*BareMonica* 



#Hysterektomi #Kvinneklinikken #Haukeland #Sykehus #Operasjon #Narkose #morfin #Smerter #Rekonvalesens

 

4 kommentarer

Eva

09.09.2017 kl.16:44

Min frste tanke etter ha lest: Det er vel noks lenge siden du har gledet deg til desember ;) S lenge jeg kan minnes, har du ikke vrt srlig begeistret for den tiden ;)

Nr det er sagt, s fikk jeg virkelig litt flashback til min egen operasjon for snn cirka 14 r siden. Men jeg har ikke 4 sm arr, jeg har et laaangt arr i bikinilinjen :) Var ikke et lite inngrep jeg mtte gjennom. Og jeg mtte ligge 4 dgn p sykehuset.

Jammen godt at du slapp det, for borte bra, men hjemme er best, uansett liksom :)

nsker deg masse god bedring videre, og gleder meg p dine vegne at dette n endelig er unnagjort :)

God klem fra meg <3

BareMonica

09.09.2017 kl.16:50

Eva: Hehehe :D Du har HELT rett i det: Desember er ikke min tid p ret, gitt ;) Men.... Denne gang gleder jeg meg faktisk! ;) Og tenke seg til; Jeg skal ALDRI mer har menstruasjon. ;) Det var med STOR andakt jeg KASTET alt av OB'er og diverse her.... :P

Ja, heldigvis er det kikhullsoperasjon n. S de sm arrene er ikke store greiene ;) Og man slipper ligge i dagesvis p sykehuset. Men jeg fikk jo ogs beskjed at dersom det skjedde noe uventet, s mtte de kanskje pne. S man vet jo aldri fr man vkner ;)

Tusen takk for bedringsnsker!

Stor klem tilbake! :)

suttung

09.09.2017 kl.17:53

Koselig se deg igjen og god bedring.

BareMonica

09.09.2017 kl.19:43

suttung: Tusen takk for det! :)
Jeg har s vidt ftt skummet litt i bloggen din ogs, og ser at du har hatt en slitsom tid n... Det er trist lese. Hper du holder hodet over vannet og at dere finner beste lsning! <3

Skriv en ny kommentar

BareMonica

BareMonica

42, Samnanger

**//** En liten blogg om kunst og kreativitet - Tegning, Maling, Skulptur, Relieff, Treskjring, Nettingarbeid, Skriving og Kreativitet - **//** Hjemmeside: www.baremonica.com **//** **//** Jeg er hysensitiv og i perioder kan det vre meget slitsomt. **//** **//** Jeg lider ogs av kronisk magekatarr, hodepiner og muskelsmerter, som en flge av seksuelt misbruk som barn. Dette medflger ogs en del depresjoner til tider, men jeg takler det som oftest ganske s bra. **//** **//** Jeg er ganske "nerdete", og det lre er noe jeg ikke klarer meg uten. **//** **//** Det blir selvsagt ogs skriverier om alt annet som skjer i mitt liv, langt oppe i "gokk" i Samnanger p Vestlandet. **//**

Kategorier

Arkiv